Om råd og veiledning

Fra opprinnelig tid har råd til konger eller fra konger til sønner (jf boken «Kongespeilet», ca. år 1245) eller til organisasjoner og dens ledere handlet om å prøve å gi noe. Bistand og hjelp kan etter mitt skjønn bare mottas, dvs den kan ikke gis uten en mottaker som virkelig ønsker eller kjenner behov for hjelp.

Oppdragerfunksjonen og utfordringer

Alle som har hatt oppdragerfunksjonen har kjent på behovet for å prøve å styre et barn eller en ungdom. Da har man også ofte kjent på følelsen av ikke å nå fram. Den danske filosof og eksistensialist Søren Kierkegaard har skrevet en liten tekst «Om at hjælpe». I denne teksten betoner han blant annet at hjelperen ofte ikke vet nok om den han skal hjelpe og dermed når han ikke frem dit «den andre er». Derfor skjer det ingen hjelp, og den som «vet best» når ikke frem med sin «bedreviten». Slik skjer det ingen forbedring fordi disse begge forblir i egen verden og ikke deler noe.

Ydmykhet og kontekst

Ydmykhet er tilnærmingen for hjelperen der hen må underordne seg den hen skal hjelpe og slik forstå at hen ikke forstår det «den andre forstår». Slik tenker til dels også psykologen Paul Moxnes (kfr Solstrand-programmene) om hjelp til ledelse. Han beskriver at hjelp alltid vil skje i kontekst, og at behovene derfor er kontekstuelle. Universelle tilnærminger synes derfor kanskje å bidra lite. Det er dialogen som er det mest sentrale verktøyet her.

Trender i bedriftsrådgivning

Bedriftsrådgivning har undertiden vært preget av trender rundt alt fra produksjonstenkning, service-management, relasjonsledelse, situasjonsbestemt ledelse osv. Dette inkluderer terminologi hentet fra alt fra sosialantropologi til beskrivelser av roller med vesener hentet fra Tolkiens eventyrverden. Hovedoverskriften for denne rådgivningen har vært teorier om ledelse. Og som noen har sagt: “I teorien er det ikke så stor forskjell på teori og praksis. Men i praksis er det”.

Kritikk av enkle konsepter

Bedriftsrådgivere har mange ganger vært det den svenske pedagogikkprofessoren Magnus Söderström har kalt for «en-fråga-konsulter». Dette betyr at det har vært kjørt på relativt enkle konsepter på kanskje utfordrende kontekster, og da blir svarene kanskje for enkle?

Risikoen ved å gi råd

Spørsmålet kan da stilles om råd kan gis risikofritt, dvs med liten kjennskap til den eller de som skal motta rådene? Jeg tror at råd best utvikles i relasjonen mellom rådgiver og mottaker, dvs at det er mottakers behov og defineringen av disse som er utgangspunktet. Disse behov vil kunne ligge på ulike nivå mht til tid (behov på kort eller lang sikt), nivå (individuelle eller organisasjonsmessige behov), type (faglige, sosiale, kommunikasjonsmessige behov) osv.

Dialog og strategiske mål

Dette betyr en dialog-prosess der «veien blir til mens man går» (Ferdinand Finne). Et verksted er en bra metafor å starte med når man vet hva man vil ha eller hvor man vil dra. Da må utgangspunktet tas i virksomhetens strategiske mål slik at riktig verktøy kan brukes på rett sted og at alle krefter i organisasjonen gis mulighet til å dra i samme retning. En organisasjons behov springer ut på ulike måter og på ulike steder i organisasjonen, og det er enkeltmennesker som har disse behovene – alene eller i samspill med andre.

Lederambisjoner

I tråd med ingressen vil innsatsen bestemmes aller mest av leders åpenhets- og endringsambisjoner. Formuleringene «nice to know» versus «need to know» illustrerer kanskje ytterpunktene i dilemmaer