Kontakt meg
Kontakt meg
Strategisk kompetanseledelse
Du kan være ganske sikker på at din bedrift/organisasjon er forberedt på gårsdagen.
Forhåpentligvis er dere også forberedt på dagens situasjon.
Hvordan kan dere i tillegg være forberedt til morgendagen?
Om du som leder tenker på å gå inn i et prosjekt med strategisk kompetanseplanlegging, bør du reflektere over hva du tror vil oppnå og hvorfor.
Det kan da være lurt å snu den tenkte hele prosessen litt på hodet på følgende måte:
Hvor vil du og din organisasjon være når prosjektmålet er nådd?
- Hva vil du se og merke på hvilken måte når du evaluerer prosjektet?
- Hva er det som måles og hvordan måles det?
Prosessen
1) Ende-punktet i en prosjektplan vil kunne kalles:
Gjennomføring, oppfølging og evaluering
Det representerer det som du og de andre i organisasjonen vil se og merke når dere har satt i gang, gjennomført og fått resultat.
Dette er det mest krevende området i alt utviklingsarbeid og det blir derfor ofte “glemt” eller behandlet med redusert innsats. Når man ikke har målt, vet man heller ikke hva man har fått. Selvsagt kan man være heldig, men helt sikker kan man aldri være.
2) Før dette har du og prosjektet besluttet og fått utviklet:
Kompetanse-strategier og -tiltak
Dette er et resultat, men selvsagt også en prosess. Det sier noe om hvordan det skal jobbes på kompetansefeltet. Og i tillegg sier det noe om hvorfor det skal jobbes slik - nemlig for å være der man ønsker å være i fremtiden.
3) For å få dette til, har det blitt gjennomført en Kompetanse- og bemanningsanalyse
Her har man en prosess i egen organisasjon, dvs via en eller flere undersøkelser. Disse kan gjennomføres på ulike vis, f.eks. gjennom egne medarbeidersamtaler viet kompetanseutvikling eller gjennom intervju-/spørreskjema-undersøkelser. Resultatet av disse må analyseres og tydeliggjøres for ledelsen. Funn her må sees på som frysing av en tilstand og uttrykk for den.
4) Denne igjen forutsetter at organisasjonen har hatt en gjennomgang på og samtaler rundt:
Hva er kompetanse?
Begrepsavklaring og samstemmighet rundt fagspråk er helt sentralt for entydig kommunikasjon. Da vet man mer og kjenner bedre til hverandres tenkning. I den grad at det her skjer mye ny læring og endring av hvordan læring forstås, må denne ev. endring kalibreres i organisasjonen for å sette seg slik at alle i virksomhetene snakker om det samme.
5) Overordnede mål og føringer
betyr at man i organisasjonen har funnet, fortolket og prioritert formuleringer som er viet organisasjonens retning og ambisjoner. Program for en virksomhet peker ut retninger, men disse krever kart og utprøving av terreng som ofte fører til justeringer av kurs som igjen kan kreve endring av programerklæringene.
6) Forankring av arbeidet
betyr at noen i organisasjonen har bestilt dette og forventer et resultat i andre enden av arbeidet.
Ofte kommer bestillingen som et resultat av at en eller flere sider av organisasjonen ikke oppleves tilfredsstillende. Det er ikke snakk om noen hvem som helst som mener noe, men at noen som styrer og beslutter ser noe annet ved organisasjonen enn det som er ønskelig og villet. Dette vil bety at flere stemmer må kunne høres - fra flere ulike ståsteder. Virksomhetens lytteevne utfordres.
7) Og endelig – eller egentlig først og fremst – er det tale om hvem som skal gjøre hva, hvordan og med hvem.
Det kan kalles Organisering og involvering. Stikkordene her er: myndighet, ansvar og fullmakter.
Ved her å snu på prosessens steg, har vi på imaginært vis – nesten som i fortellinger – beveget oss til et tenkt sted og bruker så det som litteraturen kaller for retrospeksjon:
Vi ser oss tilbake på hvor vi har gått og ser på hva vi har gjort for å få til å komme hit.